For en reise!!

Nå har vi vært i Norge et par uker. Men vi har enda ikke fått lagt ut blogginnlegget om turen vår til havet, grunnet mange inntrykk, mange møter med familier og venner, egentlig generelt mye å gjøre! Men her kommer et lite sammendrag fra vår reise til havet med barna på BCM.

For ca en mnd siden reiste vi fra BaanChivitMai med 42 barn i en dobbeltdekker, med Bangkok, Kosamet og Pattaya som mål. Første natten på buss gikk fint, selv om ikke alle fikk sove så mye. Men som vanlig sov Annie nesten hele veien. På forhånd hadde vi tenkt mye på om ungene kom til å sove. Men dette viste seg å ikke bli noe problem! De ungene slutter ikke å imponere meg når det kommer til å oppføre seg fint.

DCIM100GOPROGOPR2295.

DCIM100GOPROGOPR2290.DCIM100GOPROGOPR2282.

IMG_7468DCIM100GOPROGOPR2313.3233DCIM100GOPROGOPR2569.

Da vi ankom Bangkok kjørte vi rundt med bussen for å se byen. De fleste av ungene hadde aldri vært i Bangkok, så bare det å se en skikkelig storby gjorde inntrykk på mange. Etter litt sightseeing ble vi sluppet av en random plass midt i byen, med mål å finne frem til hotellet med hjelp av 4 fremkomstmiddel: båt-taxi, skytrain, subway og beinene våre. Vi var inndel i grupper på ca seks personer, der vi var gruppeledere. Men litt av poenget med denne «oppgaven» var å la ungene ha styringen, la de spørre folk om veien, bestille billetter til båt og tog, og ikke minst samarbeide, og klare noe sammen som en gruppe. Jeg kan bare snakke på vegene av min (Katrine) gruppe, men jeg ble så stolt. Selv om vi ble sluppet av LAAAANGT fra alt av båt, skytrain og subway gav de ikke opp og lot ikke fristelsen av å hoppe i en taxi bli for stor. Så vi gikk og gikk og gikk VELDIG lenge før vi endelig kom frem til båt-taxien. En sliten, men glad og utrolig stolt gjeng satt seg velfortjent ned i båten. Etter dette gikk alt kjempebra og vi ankom hotellet klare for en dusj. Hotellet vi sov på heter Rembrandt hotell, og ligger sentralt i Bangkok. Vi var så heldige at vi fikk lov å bo i to president suiter for en veldig billig pris. Den lille luksusen de fikk den ene natten fortjente hver enkelt av barna. Det var også en veldig spesiell opplevelse for oss! Ikke hver dag man ligger utstrødt på gulvet med over 20 barnehjemsjenter i en luksus leilighet i 25 etasje i Bangkok by. Rembrandt hadde også basseng, og finfolket på Rembrandt ble litt overrasket da barna kom strømmende inn. Men igjen imponerte barna og holdt lavt lydnivå. Et øyeblikk som virkelig sitter igjen var når vi noen av oss jentene stod i badeklær og håndkle i resepsjonen (på vei til basseng) og ble servert mango sticky rice og ble fotografert av hotellstaffen(!!). Ellers hadde vi en fantastisk middag med dessert og den mest imponerende frokosten vi noen gang har sett!

3736383940DCIM100GOPROGOPR2384.DCIM100GOPROGOPR2371.DCIM100GOPROGOPR2359.DCIM100GOPROGOPR2357.DCIM100GOPROGOPR2350.DCIM100GOPROGOPR2457.

Videre bar det til Rayong! Her fikk barna sett havet for første gang. Blikkene og kommentarene var mange. Men en av de jeg husker best er fra den første gangen vi badet i sjøen, og alle ungene sier i kor etter å ha tester å drikke saltvannet: «det er jo salt!». Dette sier ganske mye om hvor lite de visste om det store havet.

Etter en «god» natt søvn tok vi turen til Kosamet, en paradisøy utenfor Rayong. Båt var også en ny ting som ganske mye annet på denne turen, og det endte med at stort sett ALLE ble sjøsyke. Men etter noen timer på land gikk dette over, og alle storkoste seg på den kritthvite stranden resten av dagen. En ting som vi hadde håpet på, var at ungene faktisk skulle få prøve ting de vanligvis bare ser på at andre gjør. Så da de hadde bananbåt på stranden, ble ungene mildt sagt gira! Så mye latter og smil har jeg ikke sett på lenge. For en opplevelse! Resten av dagen gikk til lek og bading.

DCIM100GOPROGOPR2622.DCIM100GOPROGOPR2704.DCIM100GOPROGOPR2614.DCIM100GOPROGOPR2649.DCIM100GOPROGOPR2610.DCIM100GOPROGOPR2601.DCIM100GOPROGOPR2605.DCIM100GOPROGOPR2659.424146DCIM100GOPROGOPR2868.DCIM100GOPROGOPR2851.DCIM100GOPROGOPR2919.DCIM100GOPROGOPR2929.DCIM100GOPROGOPR2923.DCIM100GOPROGOPR2863.DCIM100GOPROGOPR2855.

Siste stop på vår tur var Pattaya. Her var det planlagt at vi skulle ha opplegg i den norske sjømannskirken, og i vannpark. For oss norske var det godt å se noen norske ansikt og høre norske salmer for første gang på LENGE da vi ankom sjømannskirken! Barna deltok med kor, påskespill og dans. Ungene syntes dette var veldig stas og gøy, men likevel gledet de seg nok enda mer til å i badepark etter gudstjenesten. Det var flere grunner til dette! 1: det var ekstremt varmt, 2: de skjønte ikke så mye av møtet for å si det sånn, 3: de skulle i en VANNPARK. Det var både vannsklier og store bassenger her, noe som både en yngste men også de eldre syntes var utrolig gøy! Men programmet for dagen var ikke ferdig. Etter kveldsmat tok vi med alle sammen på stranden for å spille beachfotball. For å se hvem som var på hvilket lag brukte glosticks, dette ble veldig godt tatt imot. Det ble en perfekt avslutning på turen.

4745

Morgenen etter skulle vi starte turen hjem. Men først måtte vi si hade til Evelina og Anton, fordi de hoppet av bussen i Pattaya. Noe som var kjipt for både barna og oss, ettersom vi har blitt skikkelig glad i de (en ting er sikkert, vi kommer til Sverige Evelina og Anton!!!). Så da farvellet var unnagjort begynte vi den LANGE turen hjem til Chiang Rai.

Vi ankom BCM Mandags kveld, noe som var veldig deilig. Jeg tror jeg kan si på vegene av ALLE at vi var sykt slitne. Men for en tur! Jeg er så takknemlig for hvert sekund av hele reisen. Bare det å sove på samme rom som jentene, pusse tennene med de, og generelt bare være som søsken er ubeskrivelig! Alt i alt en PERFEKT tur!!

Nå er vi kommet hjem til Norge, og begynner sakte med sikkert å tilpasse oss det norske samfunnet. Men en ting er sikker, og det er at vi er forandret for alltid. Vi har planer om å lage en film også fra reisen til havet, så når jeg den blir klar kommer den ut på bloggen!

 

 

Advertisements

We are together

Vi sier at alle er like mye verdt, at alle har samme verdi og at alle burde ha samme sjanse i livet. Men lever vi det ut? Gjør vi det vi kan for at de som er vanskeligstilte rundt oss får et litt bedre liv? Jeg har fått et nytt syn på verden etter å ha tilbrakt fem mnd i Asia. Menneskene jeg har møtt her nede har vist meg glede, kjærlighet, positivitet og pågangsmot, til tross for alt de har vært gjennom! Disse menneskene fortjener å ha de samme rettighetene som meg, men bare pga. hvor de er født har de ikke det.
Jeg tror Gud kaller oss til å legge ned vårt ego, løfte blikket og bestemme oss for å bety en forskjell, bestemme oss for å stå sammen!
Denne sangen er skrevet av Anton Hildorsson, som jeg har fått lov å jobbe med disse månedene. Hans beskrivelse av sangen finner i linken.
Budskapet i sangen er så utrolig viktig, så jeg håper du sjekker den ut og deler den videre slik at flest mulig kan åpne øyene sine og se hva som skjer i vårt samfunn for tiden!

Vi skal til havet!

Da har vi vært hjemme i Thailand igjen i over tre uker og tiden flyr forbi raskere enn vi skulle ønske. Vi rekker nesten ikke å tenke over at vi snart skal hjem for det skjer så utrolig mye, og så er det fremdeles masse som skal skje, så avreisen kommer nok til å komme brått på oss. Det begynner å bli veldig varmt her nede så mye av tiden har gått med til bading, i tillegg til litt vannkrig. Ellers har vi hatt besøk fra Bakketun folkehøyskole som har samlet inn en rekordstor sum penger til BaanChivitMai! Tusen, tusen takk til alle fantastiske elever som har hjulpet å samle inn penger! Dette sikrer virkelig driften for en tid fremover og gjør at flere unger kan komme og bo her.

12842356_1306531059362254_510848740_o12545911_1306531172695576_438883861_o11100275_10204041058586318_2002913842_n12834516_10204041059066330_1929270408_n12834516_10204041058706321_1468669849_n12782195_10204040376889276_1712284544_n12084196_10204040376849275_55325359_nIMG_7256IMG_7253

12842610_1306531706028856_1144490464_o12721637_10204040481971903_616646249_n12674220_10204041060306361_784959256_n

I år tar BaanChivitMai inn 15 nye unger, som nå sist søndag var her på intervju. Samme dag kom foreldre og slektninger til barna som allerede er her (de som har) for årlig møte. Her ble de fortalt om organisasjonens verider og regler som er ganske fjerne fra deres egne. For eksempel er det merkelig for dem at barna aldri blir slått, at de ikke får spise godteri når de vil og at det legges stor vekt på utdanning og ansvar. Ungene fremførte også sine prosjekter tilknyttet turen til havet vi straks skal ta fatt på. De hadde funnet informasjon om plassene vi skal til og Thailand generelt, og fremførte med godt pyntede PowerPointer. I tillegg var det dansing i tradisjonelle drakter og kor med de musikalske svenske kollegaene våre.

Ellers kan vi informere om at Rakel (vår kjære stip som var her i fjor) fremdeles er med oss siden hun også ville være med på turen til havet, og det er utrolig kjekt! Så hun var vært med oss på litt eventyr rundt omkring i det siste. Blant annet stod vi opp i 3-tiden en natt, kjørte i en og en halvtime (sammen med svenskene og foreldrene til Annbjørg) og begav oss ut på en fjelltur som vi trodde skulle vare i hvertfall en time, men som varte 15 min. Men etterhvert kom en utrolig vakker soloppgang opp over en fantastisk utsikt over Laos, og dette resulterte selvsagt i en god dose bilder! For hva skal man med fine soloppganger dersom man ikke kan ta bilde av seg selv foran de og poste det på sosiale medier? Så her kommer en del bilder!

12674880_1306531762695517_1492657380_oIMG_707711998421_10204040377089281_2078296430_nIMG_709912674795_1306532366028790_835915226_oIMG_7102IMG_7084

En annen dag ble vi invitert av våre kjære bakeri-kolleager til “The Golden Triangle”. Dette er enkelt og greit et område hvor Thailand, Myanmar og Laos møtes. Her tok vi først båt over til et marked i Laos, før båten tok oss til et område på elven som visstnok var midt i mellom alle landene.

11940683_10204040377009279_590270990_nIMG_6750IMG_6681IMG_6687IMG_6705IMG_6706

IMG_6729

I LAOS!!!!

IMG_6697

De samme koselige damene hadde vi nettopp “avslutning” med hvor vi koste oss med taco og sjokoladekake på bakeriet. Veldig koselig! Vi kommer nok til å savne disse gøye og ærlige damene nesten like mye som vi vil savne barna. Etterpå ble et par av de med oss på fotballkamp med Chiang Rai sammen med en del av ungene også. Desverre ble det ikke scoret noen mål, men det var likevel en spennende kamp med utrolig masse tilskuere; nesten alle kledd i oransje Chiang Rai-trøyer!

IMG_7412IMG_7414IMG_737612476078_10204040376929277_1370857388_nIMG_740612380639_1306530472695646_417198656_oIMG_7391IMG_7395IMG_7399IMG_7403IMG_7409

Ellers har mye av tiden har gått med til planlegging av vår legendariske reise til havet. Hvis det er noen som enda ikke har fått dette med seg, så skal vi altså ut på et skikkelig eventyr med elleve voksne og 42 unger, og det starter i kveld(!!). Ettersom vi reiser på kvelden blir første del overnatting på bussen før vi da kommer til Bangkok om morgenen. I Bangkok blir hele gjengen sluppet av et godt stykke fra hotellet, som vi da skal navigere oss fram til med hjelp av skytrain, båt og subway. Vi deles opp i grupper hvor oss voluntører har ansvar for 4-5 unger hver. Man kan ikke si annet enn at dette blir en spennende dag! Takket være vår daglige leder og hans gode kontakter blir overnattingen i Bangkok ganske så fancy. Fire stjerners-hotellet Rembrandt har vært veldig generøse og leid ut to flotte president-suiter til oss (til en billig pris selvsagt) som vi fyller opp med opprømte gutter og jenter (seperat). I tillegg blir det basseng, middag og frokost sammen med finfolket på Rembrandt, så dette blir virkelig en “once in a lifetime” opplevelse for både barn og voksne! Videre går turen til Pattaya hvor det blir bading i sjøen (for første gang i livet!), og dagen etter drar vi på dagstur ut til paradisøya Koh Samet. Til sist går turen til Pattaya hvor det blir besøk hos sjømannskirken der. Her blir det alt fra grøtspising til konsert med sang og dans. I tillegg har vi ansvaret for gudstjenesten på palmesøndag, og da har Trine og Esther satt opp et lite dramastykke om påskeevangeliet sammen med åtte veldig flinke unger. Hele turen varer i underkant av en uke, og vi vil gjerne takke alle som har bidratt til å gjøre dette mulig med økonomisk bidrag og forbønn! Denne turen er så utrolig viktig for ungene av flere grunner. For det første er det organisasjonens lille forsøk å skape litt rettferdighet i verden. Vi synes det er på sin plass at ungene våre muligheten til å se sitt egets lands flotte natur og strender som tusenvis av skandinavere besøker hvert år. For noen av barna er det ekstra spesielt ettersom det er deres ene sjanse til å dra utenfor Chiang Rai, for ikke å snakke om til sjøen. For det andre er det en sjanse til å utvide horisonten til ungene. En av de overordnede målene til BaanChivitMai er å forme gode og selvstendige mennesker som har troen på seg selv og tør å drømme. Her får de en unik sjanse til oppfølging og utdanning som åpner opp for masse nye muligheter og steder, men det er ikke nødvendigvis i kulturen å tenke slik. Derfor er det så fantastisk at de får sjansen til å se at det er en verden der ute som har gode alternativer for jobb og framtid, og at de har tilgang på den dersom de ønsker å jobbe og invistere i eget liv. Tusen takk igjen for all støtte, og for at dere viser interesse ved å følge bloggen vår! Det betyr mye både for oss og alle som bor her at BaanChivitMai blir sett og hørt. Vi kommer også veldig snart til å dele en musikkvideo om og til ære for BaanChivitMai, hvor både musikk og film er laget/ressigert av Anton, med god hjelp fra Evelina. Den er det virkelig verdt å få med seg! Og så kommer etterhvert blogginnlegg om turen også når vi er ferdig med den, så fortsett å følge med!

Myanmar del 2

Beklager at det tok oss så lang tid å få ut Myanmar del 2. Men etter vi kom tilbake til Thailand har ikke blogging stått først på “to do” listen vår. Men her er et lite sammendrag fra vårt opphold i storbyen Yangon. (Forresten grunnen til at innledningen er på bokmål og resten på nynorsk kommer av den enkle grunn at Annbjørg er fra Sandane, mens jeg/Katrine kommer fra verdens navle Hægeland).

Etter nokre fine dagar i Hakha, vendte vi snuten tilbake til Yangon, og måtte ta heile reiseruta i revers. Vi kom til Yangon flyplass og venta på å bli henta, men då det etter 45 minutt enda ikkje hadde dukka opp nokon, ringte vi kontaktpersonen vår. Det kunne virke litt som han hadde glømt oss, men han fekk sendt i veg sonen sin, som lempa oss av på eit nokså fint hotell der vi skulle bu – myndigheitene lar nemleg ikkje utlendingar bu hos privatpersonar. Sonen visste ingenting om programmet vårt for dei neste dagane, så vi la oss i uvitenheit for morgondagen, og tenkte at vi sikkert ville få beskjed dersom det skulle skje noko viktig. Morgonen etter vakna vi av resepsjonisten som banka på døra og sa vi hadde blitt henta. Sjåføren (sonen) måtte fint vente til vi hadde kledd på oss og fått i oss litt frukost, før han køyrde oss til bibelskulen «Stars of Dawn», der vi skulle undervise i vekedagane. Der venta eit nokså spennande møte med rektoren, som hadde fått det for seg at vi var kompetente til å kunne ta over heile undervisninga for ei klasse i to veker. Vi lurer fælt på kor han har fått den informasjonen frå, men snill og chill som han var, fekk vi lett forhandla det ned til ei overkommeleg mengde undervisning. Dei to neste vekene underviste vi altså i engelsk og menneskerettar på bibelskulen, i tillegg til at vi hadde litt aktivitetar og sport med dei. Å undervise dei i menneskerettar var ei spennande oppleving. Mange av elevane i denne klassa kom frå statar der det framleis er krig og konfliktar, så når vi snakka om «equality», og det Jesus seier om å elske sine fiendar, blei det ei spesiell og alvorleg stemning i rommet. Eg trur vi fekk utfordra dei, og sett i gong tankar hjå dei – veldig kult å få vere med på så aktuell og viktig undervisning!

B55B72B73B76B75B74

Den sosiale delen sleit vi litt meir med. Vi har jo eigentleg sosial intelligens, men elevane var ikkje så gode i engelsk, og det kunne virke som at nokon flykta litt frå oss i frykt for å måtte snakke engelsk. Dei hadde og få pausar, og hadde lang skuledag, så det var lite tid for oss å vere i lag med dei på. Difor blei det ofte til at vi reiste tilbake til hotellet etter vår undervisning. Det blei altså ein god del «dødtid» der vi berre hang på hotellet og spelte spel, såg på seriar og sov (sistnemnte av mangel på ting å gjere). Det var også der vi åt dei fleste middagane våre, for vi kunne be hotellet om å bestille takeaway for oss. Men etter kvart i opphalde gikk den sosiale biten betre, og vi kom meir inn på studentane.

B38B40B41B65B64B52B42B39B63

Te/kaffe/slush-butikken på det lokale kjøpesenteret blei og veldig vande med å sjå ansikta våre, for der gjekk vi cirka kvar dag. Då internettet plutseleg bestemte seg for å kortslutte midt i opphaldet, blei det nesten krisestemning. Det er ikkje SÅ masse gøy å gjere på eit hotell, og når vi allereie hadde besøkt ein pagode i Yangon, følte vi ikkje det var så masse anna å oppleve.

B56B45B37B35B34B46B51

Den helga vi var i Yangon, besøkte vi barneheimen «Living Water», der vi hadde leikar og aktivitetar med alle dei 80 ungane, og fekk vere med på deira søndagsmøte. Vi hadde det veldig kjekt, men reiste derifrå med litt blanda kjensler. Det kjentes litt urettferdig for ungane sin del, at vi dukka opp berre for to dagar, før vi så berre forsvann ut av liva deira igjen for godt. Vi vel å håpe at dei ser på det som ei fin oppleving!

B48B49B47

I løpet av heile Myanmar-opphaldet har vi fått opplevd og lært ekstremt mykje, har blitt kjende med nye menneske, og har blitt enda betre kjende med kvarandre (i den grad det er mogeleg). Vi er veldig takknemlege for dei vekene vi hadde i Myanmar, men kjenner og at det er ekstremt godt å vere tilbake på barneheimen. Framfor oss no står planlegging av den store reisa til havet, og generelt nyting av dei siste vekene vi har her. Ein gong i framtida vil vi nok skrive eit informasjonsinnlegg om programmet for den store reisa. Tusen takk til alle dykk som har støtta turen!!

Myanmar del 1

Vi har endelig kommet hjem igjen til Thailand etter et ekstremt innholdsrikt, lærerikt og minnerikt opphold i Myanmar. Nå gjenstår den utrolig vanskelige oppgaven – det å skulle gjenfortelle disse fire ukene i en overkommelig mengde tekst. Men her kommer det altså, del 1 av vår store reise: oppholdet i den sære men fantastiske fjellbyen Hakha. Enjoy!

Før vi begynte reisen opp mot Hakha hadde vi to dager som turister i Yangon. Vi fikk privatsjåfør, og vår kjære Birgit var turguide. Skal man være turister, så skal man være turister. Vi besøkte en av sikkert 300 pagoder, vel og merke den største. Jeg tror flere av oss ble sjokkert over hvor stor den var! I et land som er ganske fattig bruker de enorme pengesummer på å hele tiden bygge på denne pagoden. Vi hadde også et møte med Chin Human Rights organization, som er en organisasjon som jobber for likestilling i Myanmar. Ellers var vi på marked, spiste typisk Myanmarsk mat, og egentlig bare koste oss!

B1B2B5B4B3

Vi startet vår reise til Hakha etter et par dager i Yangon med å ta fly til Kalay. Derfra kjørte vi i 10,5 time på det som vi i Norge ville kalt en ødelagt traktorvei. Som vanlig var det bare en på teamet som klarte å sovne, nemlig Annbjørg! I løpet av oppholdet har vi funnet ut at den jenta kan sovne OVERALT! Marit derimot hadde nok med å holde frykten for å kjøre utfor de stupbratte skråningene under kontroll. Etter godt over åtte timer i bil var alle i bilen ganske lei av å kjøre! Men en ting vi har skjønt er at folk opptrer forskjellig når de er skikkelig lei av noe. I dette tilfelle ble alle ganske stille og tilbaketrukne, utenom Katrine og Birgit. De taklet situasjonen med å synge, le og skravle hull i hodet på de andre. På mange måter skulle man ikke tro at de var 19 og 28 år! Da vi endelig ankom vår mål, og tok steget ut av bilen var det som om Justin Bieber skulle vist seg i offentligheten i Oslo! Alle kikket intenst på oss, og måpte! Birgit fortalte oss at det er ekstremt sjeldent at vestlige mennesker besøker denne byen pga. elendig infrastruktur, noe som forklarte hele situasjonen.

B11

Ikke akkurat E6

B9

B10B12

Hotellet vi bodde på heter «Grace hotel». Dette sier litt om Hakha, det er nemlig 95% kristne der. Og når man er kristne i et land der kristne blir forfulgt, gir man alle butikker, hoteller og caféer kristne navn. F.eks. caféen vi spiste frokost på heter «Praise the lord café». Vi følte oss mildt sagt hjemme!

Været i Hakha er det man kan kalle KALDT! Spesielt etter over to måneder i Thailand. På nettene er det ned mot 0 grader. Nå tenker alle i Norge «det er jo ingenting!». Men forskjellen på Hakha og Norge er at i Hakha er det NULL varme inne, dvs. at det er like kaldt inne som ute! I tillegg må man koke vann visst man vil ha varmt vann i dusjen. Så hver gang vi skulle dusje fikk vi en termos hver med varmt vann. Utenom Katrine da, hun skulle selvfølgelig være knallhard og dusje i ISKALDT vann!

Men hva gjorde vi egentlig i Hakha? Vi hadde i oppgave å undervise i Human-rights og engelsk. Men ikke på en barneskole eller ungdomsskole, men på et universitet!! Dette følte vi oss ganske så uegnet til, men med Gud på laget tok vi utfordringen. Det å få lov å undervise mennesker som vet hvordan det er å bli undertrykt og diskriminert pga. troen sin var både givende og utfordrende. Det vanskeligste var nok å finne balansen mellom å ikke være hvite folk som kommer og forteller hva som er rett og galt, men samtidig få de til å skjønne at deres liv er like mye verdt som alle andres. For oss er dette en selvfølge, men deres virkelighet sier dem noe helt annet. For oss var det umulig å sette oss inn i deres livssituasjon, og hva de har gått gjennom, men bare å kunne fortelle ungdommene der oppe at de faktisk har rett på å bli behandlet med respekt og på lik linje som de som styrer landet Myanmar.
Ungdommene oppe i Hakha har virkelig satt dype spor i hjertene våre! Ingen av oss har noen gang møtt noen så imøtekommende og snille mennesker. På tross av alt de har vært gjennom er de så ekstremt livsglade og positive. Flere av dagene og ikke minst kveldene hang vi med ungdomsgjengen. Blant annet hadde vi filmkvelder. Vel og merke innehold de kveldene mye mer enn film. Vi hadde leker med taperpremier som var ganske på kanten (!!!), vi sang sammen, ba sammen og egentlig bare chillet sammen. Disse kvelden tror jeg hadde stor betydning både for oss og dem, og det er noe vi aldri vil glemme.

B13B27B14B23B24B32B21B22B20

B16

Flyktningleir for alle som mistet husene sine i flommen som herjet i sommer.

B17

Noen av barna som har mistet sine hjem.

B31B26B30B19B33

Når jeg sitter her å skriver om Hakha, og menneskene der blir jeg litt tom for ord. Det går faktisk ikke ann å beskrives, man må oppleve det! Jaja ganske klisje, men det er faktisk ikke kødd. Det å plutselig komme til en by, langt ute i ingemannsland, som er totalt skjermet fra omverden finner man ikke mange plasser! Når i tillegg alle er kristne, blir samholdet i byen ubeskrivelig. Så om du er gira på en LANG reise opp i fjellene, vil jeg anbefale Hakha!

B29

Vi har gjort så mye meningsfylt, men også en del ganske rare og surrealistiske ting. Blant annet har vi sunget i en kirke (ingen på teamet kan synge, utenom Annbjørg som spilte piano). Vi har danset «hvem er junglens konge» på sparket når strømmen gikk under «goodbye festen» vår. Her det viktig å få med at alle andre innslag var seriøse kulturinnslag! Vi har sikkert blitt tatt 10 000 bilder av (ingen autografer faktisk). Vi har vært vitne til/deltatt på syke taperpremier (jeg kan ikke gå i detalj) under ledelse av teologilæreren, og mye mer! Hakha har rett og slett levert! Vi håper å ber om at det lille vi fikk lov å lære bort dere oppe (i forhold til alt de lærte oss) har sunket inn, og at stundentene på universitetet med visshet vet at de er like mye verdt som alle andre, men ikke minst at de vet at de er uendelig mye verdt for Gud.

Del 2 av Myanmar-oppholdet vårt kommer om noen dager!

Vår lille ferie til Bali!!

Da var enda en innholdsrik uke gått forbi, og denne gangen på selve paradis-øya Bali!! Det høres kanskje litt vel bortskjemt ut å dra på ferie til Bali når man allerede er I Thailand, men noe av hensikten med denne turen var å møte Japan-teamet. Og gjett om vi gledet oss til det!! Vi har vært heldige med andre skandinaviske voluntører her, men å møte gode venner fra BiG var virkelig en opptur! Etter en relativt lang reise med tre fly og fire flyplasser (mellomlandingen I Kuala Lumpur var spesielt stressende da vi nesten mistet neste fly), innlosjerte vi oss på KRIK sin base i Kuta på Bali seint mandag kveld. Her sov vi over aleine siden Japan teamet kom tirsdag formiddag. For dere som ikke har vært på KRIK sin Bali-base før, består den av koselige små hytte-aktige rom på rekke, og vi hadde et eget basseng utnefor. Det vil si, vi delte det nok med flere, men ni gira jenter kaprer fort et basseng.. Da Japan-teamet kom ble det ekte høylytt gjensynsglede! På grunn av BiG sitt forståelige (men ørlittegrann irriterende) forbud mot kjøring, måtte vi ty til taxi. Dette førte til litt komplikasjoner første kveld da vi presterte å dra til et sted hvor taxien bare kunne slippe oss av, men ikke plukke oss opp!? Dette var visst fordi den lokale transporten liksom hadde tatt kontroll over området. Til sist endte vi opp med å måtte ta den lokale transporten, som selvsagt var en god del dyrere, men ellers helt grei og trygg. Ellers var kvelden storsuksess! Restauranten var fantastisk koselig I ekte surfe-hipster stil; lys og planter hang over oss, et par vintage vans var plassert halveis inn I veggen, både mat og drikke var overraskende sunn (og veldig god!) og vi var omringet av brune mennesker I bar overkropp, skjegg og dreads. Bali skuffer ikke! Neste dag tok vi det rolig på stranden. Solens styrke kom som et sjokk på selv oss fra Thailand og vannet var veldig deilig men nesten litt for varmt. Nå har det seg sånn at folk kommer til Bali for å surfe, og vi som bare svømte rundt I vannet kom litt I veien for de stakkars surferne. Men det brydde vi oss ikke så mye om; vannet er til for alle! Etter en lunsjpause og litt mer strand gikk vi litt på et veldig fancy kjøpesenteret, og deretter på litt mer jalla boder og butikker I gatene, før vi spiste middag og dro røde, fornøyde og slitne hjem igjen.

Men kanskje noe av det kjekkeste på turen var de koselige “pool-partyene” vi hadde om kvelden. Etter lange og innholdsrike dager hadde vi behov for nedkjøling, og sliten ble til overtrøtt og høylytt; noe vi må unnskylde oss ovenfor de andre stakkars KRIK-beboerne.

DCIM100GOPROGOPR1713.DCIM100GOPROGOPR1701.

På torsdag stod vi tildlig opp, for da skulle også vi prøve oss på surfing! Heldigvis var det ingen irriterende svømmere I vannet der vi var. Dette var noe vi hadde gledet oss utrolig masse til, men også vært litt spente på. Men med hjelp av gode instruktører fikk vi oss opp på brettet etterhvert og klarte å holde balansen ganske greit. For dere som ikke har prøvd surfing før; det må oppleves! Det er fantastisk gøy og man får skikkelig mestringfølelse når man klarer å stå inn mot land. Surfing skal vi prøve igjen før å si det sånn! Foruten litt kræsj og noen nyanser rødere kom vi oss helskinnet ifra de to timene I bølgene, og tilbrakte resten av dagen med bassenget vi hadde okkupert.

DCIM100GOPROGOPR1771.

Fredag bød også på aktivitet; nå skulle vi nemlig snorkle! Klokken 7 ble vi hentet på KRIK og fraktet med bil og båt ut til de forskjellige områdene vi skulle snorkle på. Første stopp var Manta Point; manta betyr djevelrokk, som er en gedigen fisk. Vi fikk høre at det desverre ikke var noen djevelrokker der I dag, og ble dermed posetivt overrasket når et svært monster av en fisk dukket opp en meter under oss. Takket være Katrines vanntette GoPro ble det noen selfies med det svære beistet.

DCIM100GOPROGOPR1871.DCIM100GOPROGOPR1867.DCIM100GOPROGOPR1874.

Neste område var enda grundere, så her så vi mer av det fantastiske korallrevet og masse fargerik fisk. Katrine og Sara fra Japan-teamet som igjen holdt på med selfie presterte å rygge rett ned I korallrevet og skrapte opp ryggen så man heller skulle trodd de hadde blitt utsatt for hai-angrep. De var ikke de eneste med fysisk ubehag; både Trine og Lily (også fra Japan-teamet) ble offer for sjøsyke, og Trine måtte stå over den ene snorklingen. Likevel var de begge veldig fornøyde med dagen da den var omme. Til sist drog vi til sjøen rett utenfor Nusa Lembongan; her var det sterk strøm og vi ble dratt med et godt stykke vekk fra båten. Da vi til slutt var klar for å komme opp igjen, hadde vår kjære instruktør mistet kontakt med kapteinen og vi ble flytende rundt på ubestemt tid. Til slutt, med hjelp fra andre båter, fikk vi kontakt og ble reddet fra en tragisk drukning I paradis.

DCIM100GOPROGOPR1998.DCIM100GOPROGOPR1883.DCIM100GOPROGOPR1831.DCIM100GOPROGOPR1948.DCIM100GOPROGOPR2022.DCIM100GOPROGOPR2030.DCIM100GOPROGOPR1822.DCIM100GOPROGOPR1976.DCIM100GOPROGOPR1966.DCIM100GOPROGOPR2038.

Thailand-teamet pluss Sara ble sluppet av på Nusa Lembongan for å overnatte her en natt. Hvis man tenker at Bali er en liten idyllisk paradis-øy I Indonesia (som den selvsagt er), er Nusa Lembongan ekstrem-versjonen av det: enda mindre, mer idyllisk og mer paradis: bare se på bildene. Den kvelden var vi alle påvirket av litt for mye sol og masse solbrenthet, og det var fem tuslete og fnistete jenter som inntok øya, og som seinere hadde problemer med å finne en grei stilling å sove I uten å utsette den stakkars huden for mer smerte. Dagen derpå drog vi til et annet hotell plassert med stranden som med rette heter “Dream Beach”. Hotellet var ikke noe dårligere, med et såkalt “horisont-basseng”, slik at bassenget liksom gikk I ett med sjøen. Ettersom vi hadde null behov for å tilbringe et sekund til I solen stuet vi fem sakkosekker under en parasoll og nøt utsikten. På dette luksushotellet koste vi oss med det som sikkert var Asia og Europas elite, så tusen takk til den norske stat og lånekasse fra fem bortkjemte oljebarn! Etter en stund her med en bedre lunsj, drog vi til “Devil`s Tear” som var noen klipper hvor vannet kom brasende inn og stod flere meter over bakket og bød på noen forfriskende dusjer. Det siste vi gjorde på Nusa Lembongan var å bestille is med sjøen, for deretter å bade før vi fikk sertvert isen; dette var mer en havnestrand enn en badestrand, så alle så litt rart på oss.. Båtturen hjem var et eventyr I seg selv. Vi satt oss selvfølgelig opp på taket, og snart begynte bølgene å bli større og vi ble selvsagt gjennomvåt. Men på et par sekunder gikk det fra veldig gøy med masse spruting til direkte farlig storm; og det var ikke mye rekkverk til å beskytte oss heller. Vi hadde selvfølgelig ikke fornuft til å slutte å le, selv ikke når Trine ble kastet ned på gulvet mellom setene og vi ikke kunne gjøre annet enn å holde oss fast. Heldigvis minket kapteinen på farten etterhvert og vi ble evakuert ned. Da skjønte også vi alvoret og det var flere på taket som rett og slett hadde panikk. Men vi overlevde og kom fornøyde tilbake til KRIK-basen.

DCIM100GOPROGOPR1813.42DCIM100GOPROGOPR2093.DCIM100GOPROGOPR2058.DCIM100GOPROGOPR2059.DCIM100GOPROGOPR2069.59

Det siste på tapeten var en trekking-tur til en vulkan. Da sier det seg selv at man må gå et godt stykke oppover, og ettersom det er alt for varmt til å gjøre dette om dagen, ble vi plukket opp halv 2 om natten og kjørt et par timer før vi skulle begynne å gå. Noe av det meste fantastiske med turen var den flotte stjernehimmelen; man kunne bokstavelig talt se lag på lag med stjerner og de var for tett til å en gang finne stjernetegn. Plutselig så vi at stjernene beveget på seg, men dette var altså alle folkene foran oss som hadded begynt oppstigningen på vulkanen og bar på lommelykter; bare dette var et utrolig vakkert syn. Tilsammen tok turen cirka en og en halv time, og siden en stor del av den var ekstremt bratt, og etterhvert hvert spesielt tung siden vi labbet oppover I tykk lavaaske, var det en sliten gjeng som kom opp til toppen en liten stund før soloppgang. Her ble vi servert frokost, og mange bilder ble tatt for å dokumentere den vakre soloppgangen. Vi rakk til og med å se et par aper på nært hold før vi tok fatt på nedturen.

DCIM100GOPROGOPR2124.DCIM100GOPROGOPR2105.DCIM100GOPROGOPR2116.DCIM100GOPROGOPR2152.

DCIM100GOPROGOPR2114.

Den siste dagen tok vi helt med ro. Vi sov, badet litt og drog deretter på en ganske fancy restaurant med live konsert og en imponerende do med masse gøye effekter (den ble besøkt flere ganger). Det minnet egentlig litt mer om en nattklubb som ikke hadde komt helt I gang enda (foruten tre pensjonister som koste seg på dansegulvet), så de ble ganske overrasket da ikke en av de ni jentene bestilte noe med alkohol. Plutselig ble det skutt opp fyrverkeri for å feire vår siste kveld sammen (velger vi å tro), og vi koste oss med både middag, dessert og godt selskap. Til slutt vil vi bare si tusen takk til Japan-teamet for en FANTASTISK tur, vi digger dere ❤

Nå er vi hjemme igjen og skal nyte noen få dager her på BaanChivitMai, før vi drar ut på nytt eventyr til Mayanmar. Det blir selvsagt veldig kjekt, men vi kommer nok til å savne Thailand og menneskene her veldig. Nå er også vår kjære mentor Marit kommet på besøk, hun skal også med oss de første dagene i Myanmar. For et fyrverkeri av en dame!! Vi vil ogsp si at det blir lite internett i Myanmar, så det blir kanskje ikke så mye blogging på en stund. Men etter måned er vi tilbake med oppdatering fra eventyret, så hold dere oppdatert både på bloggen og instagram!

Ukene før Bali.

Her kommer ett litt rotete innlegg om hva som har skjedd den siste tiden (det har jo ikke bare vært julefeiring). Som vi har nevnt tidligere har vi drevet med en del oppussingsprosjekt her på selve området. Kafeen ble ferdig i begynnelsen av desember og vi er veldig fornøyde! Dette har blitt det ultimate koserom der vi har sett film og spist masse digg. Kafeen ble offisielt åpnet dagen etter julaften (13. desember), og vi «falanger» hadde i all ydmykhet ordnet med rød løper, photobooth, åpningsdans og tale av Knut Inge. I tillegg ville en rik amerikaner spandere pizza på hele gjengen, som vi varmet opp i en vaskeekte pizzaovn som vi tilfeldigvis hadde utenfor området (ikke alle barnehjem som har det!). Vi viste også den første av «Hjemme alene»-filmene, og skal si den falt i smak! Vi har aldri hørt noen le så mye av morsomme juleklassikeren; rett før taket lettet!

Før bilder av kafeen:

ce0810_126c4d25be9f4b479544bbe6fd128c99ce0810_48c5f342a687414fa4867c08ee7c2292ce0810_08811989f921486b9bc44caf188c1f98ce0810_ab851a4bf58f4a9a9ad5525b9c9ee988

Etter bilder av kafeen:

ce0810_2dd56996e5174a0c975374528fc7318cce0810_e15e041762a34fbb9b6ff4f423b80eaace0810_354d63cfe36b44019954f437d48b1360ce0810_acaa725a321f4b53a8f4b3ffa1f41da1ce0810_20dcca3522234d3ba8b99ede5ee9d942ce0810_8372117f5a5741b3947d942c58ef824c

Etter uttalige strøk maling inne i kirka er faktisk den også ferdig. Malinga var av dårlig kvalitet og vi endte med rundt 10 strøk for at alle plasser skulle være ordentlig dekket. Men nå er trefarge blitt hvitt, skitten hvit blitt rein og skitten grønn blitt en fin gråfarge. Det er kanskje ikke typisk thai-stil (masse farger her i landet!), men ungene likte det og  det kommer antakeligvis til å holde seg fint og reint noen år framover. Vi har lite bilder av dette, men dere er hjertelig velkommen på neste søndagsmøte,både for å høre en andakt på thai, og for å se hvor fin kirka har blitt!

Som noen kanskje også har fått med seg har vår kjære Matias kommet (kjæresten til Annbjørg). Han fikk tidenes velkomst på flyplassen der vi hadde laget plakater bare for hans del: «We ❤ you Matias», «We love Norwegian boys», «We are your biggest fans» og selvfølgelig Annbjørgs fine skilt; «Not my friends». Hehe, humor. Vi synes dette var ekstremt morsomt og det gjorde også andre. Men desverre viste det seg at Matias kom fra en helt annen retning enn det vi hadde tenkt og at det heller ble vi som ble overasket da han sa hei bak oss. Selv om dette ble den ultimate fail, kommer vi nok til å le av det og huske det i lang tid etter (plakatene henger på veggen..). Vi har vært veldig glade for å ha Matias på besøk, eller kanskje helst  for all maten han hadde i kofferten: makrell i tomat, spekeskinke, moltesyltetøy, nisseskum og MASSE SJOKOLADE!! Vi gav vår kjære Annbjørg litt fri til å leke litt turist (Chiang Rai er jo hjemme nå!) med kjæresten sin, og Anton var veldig fornøyd med å ha en ekstra «kille» blant falangene. Så takk for besøket Matias!!

IMG_4114

Nyttårsfeiringa har vært veldig kos her i Thailand. Det er nok første gang vi ikke har fryst når vi har sendt opp raketter. Selve nyttårsfeiringa er heller ikke helt som vi hadde hatt det i Norge, men gøy og koselig var den! Dagen begynte med strålende sol og varme. De fleste av barna hadde reist hjem til familiene sine, så det var bare ca halvparten igjen. Selve dagen ble brukt til å slappe av, spille fotball, fiske, lakke negler og tegne. For at barna skulle klare å holde seg våkne så lenge, ble kvelden brukt til å se Peter Pan og Yes-Man (eller «dai-pushai», siden vi så den dubba på thai). Først hadde vi selvfølgelig en kjempegod middag som besto av grillspyd og thai-versjon BBQ-saus. Seinere på kvelden fikk vi grillet fisk og søtpoteter til dessert(!!). Parallelt med film-seeing ble et populært thai-program på vist her på tv; her i Thailand fordyper de seg i en skuespiller og har ett helt program om denne personen på selve nyttårsaften. Senere i showet tok han også til å synge, noe som minnet mer om amatør karaoke. Til slutt nærmet klokken seg 12, og vi telte ned de siste sekundene før vi sendte opp både raketter og lanterner. Venner og familie hjemme i Norge fikk deretter «godt nyttår»-meldinger kl 18 på kvelden. GODT NYTTÅR til alle dere også!! Vi ser fram til et flott år med enda flere muligheter til å gjøre en forskjell for barna her, lære masse vi kan ta med oss videre, og ikke minst ha det superkjekt!

DCIM100GOPROGOPR1392.8-29113-2DCIM100GOPROGOPR1436.345-2DCIM100GOPROGOPR1423.11-2

Rett før vi reiste til Bali hadde vi en innholdsrik og fantastisk dag med barna på utflukt. Vi forlot området i 9 tiden og satte kursen mot varmekilder. Ja, dere hørte rett; i 25 grader og sol bader vi i varmt vann! Det var utrolig kjekt for både oss og ungene, men mindre kjekt for de voksne turistene som brukte bassenget mer som et spa (kanskje det var det egentlig var?). Vi prøver for tiden å lære ungene å svømme ettersom vi skal ta dem med ned til sjøen i mars, og prosessen av det hele blir ganske mye spruting. Etter badingen hadde vi en fantastisk piknik med kylling og ris før vi dro videre til en elefantpark. Her fikk barn og ansatte prøve elefantriding for første, takket være generøse svenske foreldre. Det var visst en morsom og skremmende opplevelse, og like kjekt for oss som for dem. Det var utrolig gøy å se at dette var noe til og med de eldste syntes var gøy! Så bar det videre til mer bading; denne gangen i et kaldt («Thailand standard»-kaldt)  fossefall. Da ble det svømmming, dusjing, hopping og klatring, og vi falangene som ikke skulle bade igjen hoppet til sist ut med klærne på. Nå var alle passe utslitt og mange sovnet i bilen, men neida, vi var ikke ferdige! Først stakk vi innom en lekeplass og var en stund, og da vi virkelig trodde vi var nesten hjemme svingte inn på en vingård. Her kikket vi litt rundt og konkluderte med at hit skal vi tilbake og spise på den koselige kafeen ved siden av. Så det var bare et lite innblikk i en av travle og innholdsrike dager her nede!

DCIM100GOPROGOPR1439.DCIM100GOPROGOPR1526.DCIM100GOPROGOPR1459.DCIM100GOPROGOPR1456.DCIM100GOPROGOPR1527.DCIM100GOPROGOPR1497.DCIM100GOPROGOPR1500.DCIM100GOPROGOPR1467.DCIM100GOPROGOPR1537.DCIM100GOPROGOPR1577.DCIM100GOPROGOPR1571.DCIM100GOPROGOPR1586.3330DCIM100GOPROGOPR1598.16-219-224-223-2222625-2DCIM100GOPROGOPR1601.DCIM100GOPROGOPR1659.35DCIM100GOPROGOPR1694.36DCIM100GOPROGOPR1655.4039

Det var en “liten” oppdatering på de siste ukene før Bali. I løpet av morgendagen kommer det et innlegg om vår lille ferie på Bali! Så følg med både her på bloggen og på Intsagram (asianwannabes). Vi setter veldig stor pris på om alle hjemme er med å be for oss, og ikke minst for barna her på barnehjemmet.

 

En annerledes, men fantastisk jul!

God Jul alle sammen!! På tross av at vi verken har snø eller familiene våre her nede har vi faktisk feiret jul her også. Som nevnt i forrige innlegg var barna på skolen selve julaften, så dette ble en dag der vi «falangene» kunne feire en litt mer nordisk jul (dvs. oss fire og våre to svenske venner). Vi hadde mange ting vi ønsket å gjøre selve dagen og både norske og svenske tradisjoner å ta vare på. Dette førte til at Anton kom frem til at vi måtte sette opp ett tidsskjema over selve dagen for å rekke alt! Siden ingen av oss har hatt ansvar for å lage julematen, eller i det hele tatt ordnet noe som helst på den store dagen, glemte vi helt å ta med matlagingen i skjemaet. Noe som gjorde at Evelina ble en smule stresset dagen før dagen.
_MG_9177

Selve dagen begynte med en bedre frokost, som også inneholdt makrell i tomat (som er en sjelden luksus her nede). Deretter kom det som gjør julaften til julaften, (utenom at det er Jesus sin bursdag, selvfølgelig!) nemlig «tre nøtter til Askepott». Etter de første tonene av introen av filmen var julestemningen satt! Katrine er vant til å spise godteri fra julesokken sin på julemorgenen, så hun hadde kjøpt inn godteri til å lage sin egen «julesokk». I virkeligheten var det bare en plastikkpose med et par små godteriting oppi. Resten av gjengen nøyde seg med «After Eight» og kakao.

Videre på programmet sto matlaging, og baking. Siden vi ikke hadde fått lagd noen julekaker i forveien, tenkte vi at vi like godt kunne ta hele desember på selveste julaften, og lage alt fra pepperkaker, kjeks og knekk, til alt av julemiddag. Ribben sto Katrine og Trine for. Og for å si det sånn, de begynte med blanke ark. For det første er det ikke det enkleste i verden å finne ribbe i Thailand, spesielt siden det heter noe helt annet her nede (pork stomach). Vi ente opp med å kjøpe ribben fra en kjøttdisk, der de måtte partere store deler av magen på grisen rett foran oss, for at vi skulle få den perfekte ribben. Videre var utfordringen å få til en sprø svor! Vi inntok kjøkkenet her på BaanChivitMai og seks kokker satte i gang med hver sin oppgave for at alt skulle bli ferdig i tide. Ribben skjærte vi opp før vi plasserte den i ovnen, og så ble et strengt tidsskjema fulgt med snuing og opp og ned på temperatur. Det var julemusikk og et kaos uten like, men likevel en av de koseligste tingene vi gjorde denne dagen! Esther sin oppgave var å koke grøten (ettersom det tross alt var hun som hadde båret grøten helt fra Norge) og da passet det jo fint at det også var hun som fikk mandelen (vi andre tror hun juksa).

Da klokka nærmet seg seks var alle pynta og klare for at kvelden kunne starte. Forventningene var store, maten så bra ut og det så ut som dette kom til å bli en ordentlig nordisk julefeiring. Før vi kunne spise var det tid for å åpne siste luke i barnas julekalender. For at de også skulle få litt julefølelse denne fine dagen, hadde vi laga pakke til alle og hengt de på juletreet (Ja, vi syntes det var kult å ikke ha dem under treet). Barna var veldig fornøyde og det ble dans og sang rundt treet.
NÅ var det endelig klart for å smake på julematen!! Til Trines store irritasjon måtte selvfølgelig svenskene ha alle til å skrive ett dikt før maten og lese det opp (Dette var en av Antons tradisjoner). Hun er nemlig ikke så flink til å skrive dikt med tidspress og når hun er sulten, dette førte til et veldig dårlig dikt der egentlig ingenting hang sammen. Når det kommer til maten ble svoren på ribben sprø (!!!!), sausen fra bunnen av litt brent (men veldig god) og de fløtegratinerte potetene ble stor suksess. Svenskene var også fornøyd med sitt, så vi storkoste oss. For første gang her i Thailand ble vi stapp mette og det var litt av et sjokk for magene våre med tung norsk julemat når vi bare er vant til å spise sunn kylling og ris. Til dessert ble det riskrem og vi presset på med skandinaviske godsaker som aldri tok slutt.

Ellers ble kvelden fylt med pakkelek, secret santa (som ikke var så hemmelig lenger), spill, skyping, pepperkakepynting og julefilm. Det var vanvittig koselig å skype med de hjemme, men til vår store forbauselse synes vi egentlig at vi hadde det like bra her i Thailand. Selvsagt savner vi jo familien i julen, men vi synes vi har laget oss en fin liten skandinavisk familie med oss og svenskene. Vi har aldri hatt en så innholdsrik julaften før og synes det var supert å feire en litt annerledes jul.

Noen av mine (Katine) tanker rundt juletiden: De siste dagene har jeg syntes litt synd på meg selv for at jeg ikke fikk feire jul hjemme med familiene våre. Men idag gikk det opp for meg at vi får lov å komme hjem neste år, og feire hver jul fremover med våre nærmeste. Noen av barna her har ingen familie å reise hjem til i jula, eller noen andre dager i året for den saks skyld. Det ble noe å tenke på for min del! Vi er så utrolig privilegerte at det noen ganger er vanskelig å se. Så det å gi bort en jul med familien, for å gi disse barna en fin julefeiring ser jeg på som en glede! Til slutt vil jeg bare minne alle på hvorfor vi faktisk får lov å feire jul. Nei, det er ikke julenissen vi feirer (som en av barna svarte på dette spørsmålet). Men vi feirer det største som noen gang har skjedd, nemlig at Jesus ble født som et fattig barn slik at vi ble gjenforent med Gud. Så det handler i bunn og grunn ikke om familie, tradisjoner, pakker osv., men det handler om at Gud sendte sin sønn til oss.

Nytt blogg-innlegg med en update på hva vi har gjort de siste ukene kommer snart!

 

Julaften 12.(!!!!) desember?

Nå er det Mandag kveld her nede i Thailand, og vi har hatt en travel og fantastisk helg. Hele forrige uke gikk til å planlegge julaften, som vi fremskyndet til 12.desember. Grunnen til at vi feiret julaften på Lørdag er enkelt og greit fordi 24.desember ikke er en helligdag her i Thailand, så alle barna går på skolen denne dagen. Så da var det bare å gjøre det beste ute av det, og gi barna en dag de sent ville glemme! 

Dagen startet med masse aktiviteter. Alt i fra sporlek til stafett og fotballturnering. Alle barna var delt inn i fire lag, med ca 10 på hvert lag. Vi ville at sporleken og stafetten skulle inneholde leker og oppgaver som krevde samarbeid og god kommunikasjon. Dette slo virkelig ann, og barna koste seg like mye som vi gjorde. Etter sporlek og stafett sto fotballturnering og volleyballturnering for tur. Etter at turneringene var ferdig spilte alle “falangene/utlendingene” mot de beste barna. Til vår/Katrines store glede gikk vi av med seieren. 

5

Alle lagene klare for parade før aktivitetene begynner.

132619

18

Post 1

25

23

Post 2

14262216

13

Post3

321129

21

Post 4

272810

24

En gjeng fornøyde unger!

41

Katrine koser seg BIGTIME

39353742533640

51

Såpesklie var innertier for både barna og oss!

55505412366708_10153729220737660_787264844_n60615812395346_10153729220497660_1676963923_n12366892_10153729220647660_883867950_n12380162_10153729220412660_9629586_n6449

Etter x antall timer med aktiviteter gikk alle for å dusje og stelle seg til julemiddag og en helaften med alt fra juleevangeliet, underholdning og gaveutdeling. Middagen besto av BBQ (!!!!!), ris og kylling. Noe vi var veldig fornøyde med!

12358178_10153729152677660_1002118179_n

Welai og Bele, to av de ansatte på bakeriet som vi har blitt så glad i!

12386598_10153729152597660_1968452648_n12366739_10153729152632660_1561068897_n

Barna hadde ansvar for underholdningen, de fremførte dans, sang osv. Vi ble skikkelig imponert over alle sammen, og det var så gøy å se hvor stolte de var over å kunne vise oss det de hadde øvd på.

12366538_10153729152737660_136170994_n

Hele gjengen samlet rundt “sankthans-bålet”.

12366506_10153729152722660_1955050010_n12366562_10153729152767660_337113262_n

12380610_10153729152812660_615708287_n

Meg og vår svenske venn Anton etter volontørenes underholdningsinnslag.

Denne kvelden fikk de også et par gaver hver, både av BaanChivitMai og av hverandre. Takknemligheten de viste da de fikk disse gavene er et sjeldent syn for oss som har vokst opp som oljebarn. De takket for alt de fikk og gav klemmer for hver minste ting. Jeg kan love dere en ting: det går ikke ann å ikke bli glad i dem!

12386717_10153729152702660_1295085271_n

Mot slutten av kvelden skulle en stor og unik julegave avsløres. Vi skal nemlig ta med oss alle barna og se sjøen! De aller fleste barna her har ikke vært utenfor Chiang Rai, så for dem er det en drøm som går i oppfyllelse. I mars skal vi kjøre buss til sør i Thailand, og tilbringe noen dager der sammen med våre favorittbarn. Vi har også tatt på oss oppgaven å finansiere denne turen. Så visst noen av dere har lyst å hjelpe å gi penger til turen så er det bare å sende oss en melding på facebook. Alt (!!!) blir mottatt med stor takknemlighet.

Så slik feiret vi “julaften” med barna. En ganske unormal og rar julefeiring. Men vi sitter igjen med en følelse av at det gjør ikke noe å ha en annerledes jul, så lenge det vil si at barna her nede fikk en fantastisk feiring. Vi har resten av livet på å feire “vanlig” jul med tradisjoner, familien osv. Så lenge vi husker på hvorfor vi feirer jul, så er det ikke så viktig hvordan man feirer den!

På den ordentlige julaften skal vi ha FRI! Barna er på skolen, så da planlegger vi å ha julefrokost, “tre nøtter til askepott”, bake julekaker, spise julemiddag og åpne gaver. Dette blir veldig koselig, og det blir deilig å få et avbrekk. Men samtidig synes vi det er en litt fjern og rar tanke å tenke på at vi skal sitte inne hos oss å kose oss, mens barna er på skolen og har en vanlig dag. Men etter å ha pratet med vår mentor om dette, har vi slått oss til ro med at vi må unne oss selv å ta tid for oss selv av og til. Det kommer sikkert en innlegg om julaften en gang i romjulen.

ขอบคุณ

Julestemning i 30 varmegrader??

Som nokon kanskje har fått med seg, er det allereie blitt desember. Denne månaden kom i alle fall litt brått på oss, som ikkje er heilt vande med tanken på at det faktisk kan vere jul «midt på sommaren». Men dette, og det at vi bur i eit buddhistisk land med svært få tradisjonar knytt til jul, stoppar ikkje oss, og vi gjer alt vi kan for å framkalle ekte vestleg julestemning.

12358482_10153720742182660_2109569375_n

Trine (som har vore mest ivrig på pyntefronten) har funne fram juleserviettane sine, og har klart å leite fram både ein sjuarma lysestake og ei julestrømpe, og Esther har pakka opp nokre lysande juledekorasjonar som faren hennar hadde kjøpt til ho. Vi høyrer på julemusikk medan vi jobbar, og kvar kveld ser vi både Jul på Månetoppen og Den Unge Fleksnes. Dei tre sjokoladekalendarane som blei tatt med frå Noreg er også hengde opp, og Annbjørg (som var så dum/smart at ho ikkje tok med sjølv), har fått pakkekalendar (!!!) av sine kjære teamkameratar.

12366558_10153720742397660_1423541956_n12336331_10153720742227660_1905011547_n

Vi har også laga ein pakkekalendar til ungane her – vi syntes det var litt trist at dei ikkje hadde det. Sjølv om dei mest truleg aldri har følt at dei manglar det, sidan det ikkje fins tradisjonar for slikt her, ser vi at dei set utruleg stor pris på det, og dei er like spente kvar dag vi frivillige kjem syngjande inn i matsalen med nissehuse på hovudet..

Som vi kanskje har nemnt før, har vi eit aldri så lite kor her på barneheimen. Ti av dei har fått vere med å syngje julesongar for gjestene på bakeriet i byen, der vi til no har hatt tre mini-konsertar. Dei ser riktig fine ut der dei står ikledd raude overdelar og nissehue, med levande lys i handa, og vi må innrømme at vi blir litt stolte i mamma-hjarta våre. Dei syng faktisk ganske bra og, til sjefen vår sin store forbausing – han har nemleg påstått at thai-folk ikkje kan å syngje. Noko har dei gjort rett i alle fall, for til no har dei både fått publikum til å felle tårer, og har fått tilbakemelding frå ein om at det var den beste julekonserten han hadde vore på i Thailand nokon gong!

12366795_10153720793337660_1765004651_n.jpg

Som om ikkje desember i seg sjølv kom brått nok på for oss, kjem også «julafta» tidlegare enn normalt. Allereie på laurdag er det nemleg julefeiring her, sidan på sjølve julafta er det vanlig skuledag for alle ungane. Men vi er med godt mot, for vi har høyrt rykte om at dette blir tidenes festdag. Men før den tid, er det ein annan stor happening som vi gleder oss minst like mykje til – nemleg slaktinga av julegrisen på fredag. Spesielt Katrine og Annbjørg synes dette er stas!

Neste blogginnlegg kjem over helga ein gang. Snakkast!